Det er noe magisk med stillheten som senker seg over et islagt fjellvann. Luften er krystallklar, snøen knirker under støvlene, og under isen venter kanskje drømmefisken. Vinterfiske i fjellet er for mange mer enn bare en hobby; det er en lidenskap, en måte å koble av og komme tett på naturen på sitt mest rå og vakre. I denne artikkelen tar jeg deg gjennom det viktigste du trenger å vite om sikkerhet, nødvendig utstyr, effektive fisketeknikker og de vanligste fiskeartene du kan møte på under isfiske i fjellet.
Sikkerhet på isen – grunnlaget for turen
Vurder isforholdene nøye
Før vi i det hele tatt tenker på stenger og agn, må vi snakke om det aller viktigste: sikkerhet. Fjellisen kan være lunefull, og forholdene kan skifte raskt. Å ferdes på islagte fjellvann krever respekt og kunnskap. Husk også at du nesten alltid trenger et gyldig fiskekort for å fiske. En generell anbefaling er minst 10 cm klar kjerneis for trygg ferdsel til fots. Jeg har selv opplevd hvor varierende istykkelsen kan være, spesielt nær inn- og utos, rundt odder, i sund og der strømmen går. Disse områdene har ofte svakere is. Bor alltid testhull med isbor eller bruk en ispik for å sjekke tykkelsen jevnlig, start nær land og fortsett utover. Klar, blå kjerneis er generelt sterkest, mens grå, porøs eller snødekket is krever ekstra varsomhet. Snøen kan isolere og hindre isvekst, samtidig som den skjuler svake partier. Sjekk gjerne isvarsler før du drar, for eksempel på Varsom.no, men stol aldri blindt på varslene – gjør alltid egne vurderinger på stedet. Bruk ispiken aktivt foran deg mens du går; går den gjennom på første slaget, er isen for tynn.
Nødvendig sikkerhetsutstyr
Det viktigste sikkerhetsutstyret bør alltid være med og lett tilgjengelig. Ispigger, båret høyt rundt halsen, er essensielt for å kunne dra deg opp av en råk. Et solid kastetau (gjerne 15 meter eller mer) er viktig for å kunne hjelpe andre eller bli hjulpet selv. En fløyte kan brukes for å påkalle oppmerksomhet i en nødsituasjon. Ha mobiltelefonen fulladet og trygt pakket i et vanntett etui. Og husk – dra aldri alene på isfiske. En fiskekamerat er den beste livsforsikringen du kan ha; hold litt avstand til hverandre på isen, slik at ikke begge går gjennom samtidig. Mange velger også å bruke en flytedress eller flytevest for ekstra sikkerhet.
Utstyr for en vellykket isfisketur
Personlig bekledning for varme og komfort
Når sikkerheten er ivaretatt, kan vi fokusere på utstyret som trengs for selve fisket og komforten. Å holde varmen er alfa og omega for en god opplevelse. Lagvis bekledning er nøkkelen: ull innerst mot kroppen, et isolerende mellomlag som fleece eller mer ull, og et vindtett og vanntett ytterlag. Gode, varme og vanntette vinterstøvler er kanskje den viktigste enkeltinvesteringen – kalde føtter kan ødelegge enhver fisketur. Mange sverger til en flytedress eller varmedress, som ikke bare gir suveren varme og komfort, men også livsviktig flyteevne om uhellet skulle være ute. Et godt sitteunderlag, enten det er et løst reinskinn eller integrert i en isfiskekasse, er også viktig for å unngå å bli kald når man sitter ved hullet.
Essensielt fiskeutstyr
For selve fisket trenger du først og fremst en isbor. Manuelle bor fungerer utmerket for de fleste, men er isen tykk eller du skal bore mange hull, kan et motorisert bor spare deg for mye krefter. En diameter på 110-150mm (eller 15-20 cm) holder for det meste av fiske etter ørret og røye. Skal du derimot jakte på større fisk som gjedde med ismeite, kan en 200mm bor være nødvendig for å få fisken opp av hullet. Isfiskestengene, ofte kalt pilkestikker, er korte (vanligvis 60-80 cm) og gir god følelse med agnet. Til lettere fiske, som mormyshka, brukes gjerne stikker med en svært følsom nappvarsler på tuppen. Til tyngre fiske med balansepilk eller røyeblink, trengs en litt stivere stikke. En liten haspelsnelle eller multiplikatorsnelle med jevn brems fungerer fint. Velg en fiskesene beregnet for kalde forhold, gjerne monofilament da den suger mindre vann og iser mindre enn flettet line. Dimensjoner rundt 0,16-0,25 mm (bruddstyrke 1-3 kg) passer til mye av fjellfisket, men spesifikke teknikker kan kreve justeringer (tynnere for mormyshka, tykkere for ismeite). Husk også isøsa for å holde hullet fritt for is og sørpe – dette er essensielt for å se napp og unngå at sena fryser fast. Transport av utstyret gjøres enklest med en pulk eller en isfiskekasse som også fungerer som sete. For nybegynnere kan det være lurt å sjekke muligheten for utlån av utstyr hos lokale foreninger eller organisasjoner for å prøve seg frem før man investerer.
Effektive fisketeknikker under isen
Fiske med mormyshka
Mormyshka-fiske er en favoritt for mange, spesielt etter ørret og abbor på grunnere vann, eller når fisken generelt er treg. Mormyshkaen er en liten, men tung krok, ofte laget av wolfram for å synke raskt selv i liten størrelse. Den agnes vanligvis med maggot eller fjærmygglarver (sistnevnte regnes som svært effektivt, men kan være vanskelig å håndtere i kulda). Teknikken krever en lett stikke med en følsom nappvarsler og tynn sene, gjerne ned mot ca. 0,16 mm. Fisket foregår med små, dirrende eller løftende bevegelser med stangtuppen. Hensikten er å imitere små insekter eller krepsdyr. Ofte er det lurt å legge inn lengre pauser der agnet henger helt stille – det er gjerne da den forsiktige vinterfisken plukker opp agnet.
Pimpelfiske med pirk og røyeblink
Pilkefiske med pirk (vertikalpilk) eller røyeblink er en mer aktiv metode. Her bruker man større lokkemidler for å tiltrekke fisken fra litt avstand. En vertikalpirk fiskes gjerne med litt rykkvise bevegelser for å imitere en skadet byttefisk, noe som kan provosere til hugg. Ofte brukes den i kombinasjon med en agnet krok (som opphenger over eller hengende under) eller en mormyska. Røyeblinken, som navnet tilsier, er spesielt utviklet og effektiv for røye. Den fiskes ofte roligere enn en pirk, gjerne ved å banke den noen ganger mot bunnen for å virvle opp sedimenter og tiltrekke oppmerksomhet, etterfulgt av rolige løft og perioder der den holdes stille. Mange bruker en kort fortom (tafs) på 5-15 cm med en agnet krok under blinken. Maggot (gjerne en miks av rød og hvit) er et klassisk agn til røyeblink.
Fiske med balansepilk
Balansepilken, eller balansjiggen, er designet for å imitere en liten byttefisk. Den fiskes med mer bestemte, jevne rykk slik at den skyter ut til sidene under isen og deretter «svømmer» tilbake mot senter når linen strammes. Denne aktive teknikken etterligner en jagende eller flyktende småfisk, og lokker ofte aggressiv fisk som ørret, røye og større abbor til å hugge. Variasjon i bevegelsesmønster og innlagte pauser er viktig også her for å finne ut hva som trigger fisken.
Spesialiserte metoder og smarte tips
Når fisken er ekstra treg og vanskelig, kan lokkemeite være redningen. Dette er en mer subtil teknikk som brukes av mange konkurransefiskere. Den benytter spesialdesignede pilker med mindre sideutslag og små mormyska-kroker på en fortom under. Målet er å lokke fisken med minimale, nesten hypnotiske bevegelser, noe som kan være effektivt når fisken er passiv. For de som jakter på større rovfisk som gjedde, eller foretrekker et mer avslappet ørretfiske, er ismeite en populær metode. Dette er en mer statisk teknikk der man bruker agnfisk (husk å sjekke lokale regler for bruk av levende agn!) som presenteres passivt under isen. Utstyret består typisk av et eget, kortere ismetespö og en nappvarsler (vippe med bjelle eller elektronisk) som signaliserer hugg. Til dette fisket, spesielt etter gjedde, brukes kraftigere utstyr, inkludert tykkere nylonsene (ofte 0,35-0,50mm) og stålfortom. Å finne de rette plassene er selvsagt avgjørende. Studer dybdekart om mulig, eller bruk moderne hjelpemidler som bærbare ekkolodd (fiskefinnere) eller mobilapper med kart for å finne interessante strukturer som dybdekanter (marbakker), grunner, odder, sund og inn-/utløp (vær obs på isen her!). Erfarne fiskere deler gjerne tips, og lokalkunnskap fra fjellstyrer eller andre lokale kan være gull verdt. Noen sverger til foring med f.eks. knust skjellsand eller spesialprodukter for å lokke til seg røye, men sjekk alltid om dette er tillatt der du fisker. Og ikke vær redd for å flytte på deg og bore nye hull om fisken uteblir – aktivt søk er ofte nøkkelen til suksess.
Fjellvannets skatter – vanlige fiskearter
Norske fjellvann huser flere spennende arter for isfiskeren. Ørreten er kanskje den mest ikoniske, og kan være en utfordrende, men svært givende fangst. Den kan tas på både mormyshka, balansepilk og ismeite med mark. Røya, med sine vakre farger, er ofte litt lettere å få på kroken, spesielt med røyeblink og maggot. Den trives i kaldt vann og kan være aktiv selv midtvinters. Erfaring tilsier at røya ofte biter best i grålysningen og skumringen, spesielt tidlig om morgenen på vårisen. Abboren er en glupsk rovfisk som ofte finnes i store stimer. Pimpelfiske med vertikalpirk og mormyshka er effektive metoder. Får du én abbor , er det stor sjanse for at det er flere i nærheten, så vær rask med å få ut agnet igjen! I enkelte fjellområder, som Trysil, kan du også støte på harr, sik, lake og til og med gjedde under isfisket. Hver art krever litt ulik tilnærming, agn og teknikk, noe som gjør isfisket variert og spennende. Husk å alltid sette deg inn i lokale fiskeregler, inkludert minstemål, fangstbegrensninger og eventuelle fredningstider for de ulike artene der du fisker.
Mer enn bare fangst – opplevelsen, sesongen og avslutningen
Gleden ved vinterfiske i fjellet
For mange handler vinterfiske i fjellet om så mye mer enn bare selve fangsten. Det er stillheten, den rene luften, det gnistrende vinterlandskapet. Det er kaffen på termosen, bålet som spraker (hvis forholdene tillater det og du er på trygg grunn), og spenningen hver gang det napper forsiktig i snøret. Det er en pause fra hverdagens kjas og mas, en mulighet til å lade batteriene og være til stede i øyeblikket. Isfiske er også en fantastisk familieaktivitet. Som NRK har beskrevet, er enkelheten ofte nøkkelen, og barn kan lett delta. Gleden ved å dra opp sin første fisk fra et hull i isen er ubetalelig. Husk å alltid ta med alt søppel hjem og vis respekt for naturen – vi er bare gjester i fjellet.
Vårisen – den beste, men farligste tiden
Når vårsola begynner å varme og dagene blir lengre, går isfisket inn i sin kanskje aller beste periode. Mars og april, og noen steder til og med mai, byr ofte på strålende vær og bitevillig fisk. Fisken blir gjerne mer aktiv når lyset vender tilbake og vanntemperaturen stiger ørlite. Morgentimene og ettermiddagen/kvelden er ofte de mest produktive tidene, spesielt for røye tidlig om morgenen. Men vårisen krever ekstra årvåkenhet. Sol og mildvær tærer hardt på isen, spesielt langs land og ved inn- og utos der vannstrømmer svekker isen innenfra. Vær ekstremt nøye med å sjekke istykkelsen ofte med ispik eller bor, og vær forberedt på at forholdene kan endre seg svært raskt i løpet av dagen. Selv om dagene er varme, kan nettene fortsatt være kalde, noe som kan skape en falsk trygghet med et tynt, hardt lag oppå svakere is. Nyt de siste skjelvende isfisketurene, men ta absolutt ingen sjanser – sikkerheten kommer alltid først, spesielt når sesongen går mot slutten.
Fra fjellvann til festmåltid
Etter en lang dag på isen, kanskje med kalde fingre men et varmt hjerte, finnes det knapt noe bedre enn å tilberede dagens fangst. Enten det er en fjellørret stekt i panna med rømme og flatbrød, eller røye bakt i folie med urter og smør, er smaken av selvfanget fisk fra et kaldt fjellvann noe helt spesielt. Det er belønningen for tålmodigheten, kunnskapen og respekten for naturen som vinterfisket krever. Dette knytter hele opplevelsen sammen – fra planleggingen og turen ut på isen, til spenningen ved nappet og gleden ved et godt måltid. Vinterfiske i norske fjellvann er en unik tradisjon og en opplevelse som anbefales å prøve. Så kle deg godt, husk sikkerheten, og kom deg ut – fjellet venter!
